Av Vegard Bruun Bratholm Wyller, barnelege/PhD
KrF-politiker Ingrid Olina Hovland har reist en viktig debatt om ettåringer i barnehagen. Hennes kritikere viser gjerne til forskning for å begrunne at barnehager er bra, også for de minste. Det er kunnskapsløst: Mange naturvitenskapelige funn taler nemlig mot tidlig barnehagestart.
Tilknytningsforstyrrelser gir kroppslig stress
Tilknytning, som innebærer at man danner sterke bånd til en voksen omsorgsperson, er en sentral «oppgave» for ettåringer. Tilknytning har betydning for mental helse gjennom hele livet, men er ikke bare et psykologisk fenomen – det der også et grunnelement i menneskets biologiske utvikling. Gjennom menneskehetens historie har sterke bånd mellom foreldre og barn vært nødvendig for overlevelse. Ettåringer er derfor biologisk sett programmert for tilknytning, og fravær av omsorgspersonen vil gi sterk uro og utløse en stressrespons:Pulsen og blodtrykket øker, mer blod går til musklene, fordøyelsesfunksjonene nedprioriteres og immunsystemet endres. Stressresponsen er automatisert, og formidles blant annet gjennom hormonene kortisol og adrenalin.
Vi har alle erfart stressresponser, men til forskjell fra ettåringer kan vi regulere oss selv når stresset er uhensiktsmessig. Små barn kan ikke det – her vil stressresponsen kunne vedvare inntil man igjen får kontakt med sine primære omsorgspersoner.
Vedvarende stress er usunt
Akutte stressresponser er vanlige og ikke helseskadelige. Unormalt langvarige stressresponser kan derimot gi økt risiko for psykiske plager, hjerte- og karsykdommer, visse infeksjoner, og raskere aldring. Langvarige stressresponser sees hos både mennesker og dyr i etterkant av belastende livshendelser, og i verste fall blir responsen vedvarende – kroppen oppfører seg som om man er i fare hele tiden. I en slik situasjon endres også utskillelsen av stresshormonet kortisol. Mens akutt stress er forbundet med kraftig økt kortisolutskillelse, gir vedvarende stress lett redusert kortisolnivå. Enkelt sagt: kortisolsystemet blir hemmet, og reagerer ikke lenger på en normal, hensiktsmessig måte.
Tidlig barnehagestart kan ha negative helseeffekter
Tilbake til ettåringene i barnehagen: Når foreldrene tar avskjed om morgenen, får de en kortvarig eller langvarig stressrespons? Flere vitenskapelige undersøkelser har dokumentert kortisolforstyrrelser på samme måte som ved langvarige stress av andre årsaker.1-5 Funnene harmonerer godt med studier av barn som av ulike grunner har forstyrret tilknytning:6-11 Endret kortisolregulering er et gjennomgangstema, foruten redusert utvikling av kognitive funksjoner, svakere evne til selv-regulering og dårlige kommunikasjonsferdigheter. Studier av barn som er har vært utsatt for kraftige, negative livshendelser supplerer bildet:12-15Her er det også dokumentert endring av kortisolreguleringen og endret hjerneutvikling. I tillegg ser man økt mengde av biologiske stressrespons-markører senere i barnealderen, som tegn på at responsen ikke slår seg av, men fortsetter å være aktivert lenge etter at selve belastningen har funnet sted.Endelig kan dyrestudier gi relevant informasjon.16-20 Mennesker er ikke den eneste arten med sterk tilknytning mellom foreldre og barn – det samme finnes blant annet hos aper. Hos apebarn med forstyrret tilknytning endres hormonet kortisol på samme måte som ved langvarige stressresponser hos mennesker. Samtidig har disse apebarna også endret utvikling av visse hjerneområder, og tegn på raskere biologisk aldring. En sentral forsker i feltet oppsummerte nylig det samlede kunnskapsgrunnlaget slik: «Eksponering for ugunstige miljøfaktorer, både psykososiale og fysiske, spesielt tidlig i livet, gir en målbar risiko for [unormal] læring og atferd, og [påvirker] grunnlaget for både mental og fysisk helse (min oversettelse).»21
Sett under ett er det derfor godt naturvitenskapelig belegg for at tidlig barnehagestart kan forstyrre tilknytning, gi langvarige stressresponser og ha negative helseeffekter. Samtidig er bildet selvsagt sammensatt. Risikoen vil variere fra barn til barn, avhengig av andre sårbarhetsfaktorer som temperament (noen barn er sensitive, andre mer robuste), øvrige belastninger i familien, og hvor lenge barnet er i barnehagen hver dag. Kvaliteten på barnehagen spiller også en åpenbar rolle: For eksempel kan barnehageansatte i noen grad bli alternative tilknytningspersoner for ettåringene, dersom forholdene ligger til rette.
Slike forbehold må likevel ikke få tilsløre det viktigste spørsmålet: Hva er det beste for ettåringene? Hvis vi ønsker å være føre-var, blir konklusjonen at de minste barna som hovedregel bør være mindre i barnehagen og mer hjemme. Denne konklusjonen er ikke følelsesstyrt eller bakstreversk, slik noen synes å mene. Den støttes av solid naturvitenskapligforskning.
Referanser
1. Lumian DS, et al. Early Child Res Q 2016; 34: 92-103
2. Nystad K, et al. Early Edu Dev 2024; 1–18. https://doi.org/10.1080/10409289.2024.2360873
3. Nystad K, et al. Eur Early Child Edu Res J 2021; 29: 157-82
4. Nystad K, et al. Stress 2022; 25: 156-65.
5. Rickmeuer C, et al. Front Psychol 2017; 8: 425.
6. Naeem N, et al. Front Behav Neurosci 2022; 16: 882464.
7. Matte-Gagné C, et al. Child Dev 2018; 89: e167-82.
8. Bernier A, et al. Dev Psychol 2015; 51: 1177-89.
9. Heikamp T, et al. Front Psychol 2013; 4: 133.
10. Bendel-Stenzel LC, et al. J Exp Child Psychol 2022; 221: 105433
11. Jethava V, et al. Front Psyciatry 2022; 13: 838950
12. Phua DY, et al. Proc Nat Acad Sci USA 2023; 120: e2217769120
13. Filho EJdM, et al. Pediatr Res 2023; 94: 564-74.
14. Bach AM, et al. Dev Cogn Neurosci 2022; 53: 101041
15. Miller GE, et al. Brain Behav Immun 2024; 117: 215-23
16. Baker M, et al. Proc Natl Acad Sci USA 2017; 114: 11769-74
17. Dettmer AM. Soc Neurosci 2017; 12: 92-101
18. Schneper LM, et al. Psychsom Med 2016; 78: 1066-71
19. Wood EK, et al. Front Hum Neurosci 2021; 16: 624676
20. Wood EK, et al. Stress 2024; 27: 2377272
21. Boyce WT, et al. Pediatrics 2021; 147: e20201651.
Legg igjen en kommentar