Tekst: Hilde Auglend, klinisk barnevernspedagog, selvstendig konsulent og trebarnsmor, styremedlem i Små Barns Beste.
Tilknytningens betydning for sosial kompetanse
Foreldre til ettåringer får ofte høre at barnehagestart er viktig for barnets sosiale trening og læring. Samtidig understreker forskning at en trygg tilknytning til primære omsorgsgivere er selve fundamentet for å kunne utvikle sunne og nære vennskap senere i livet (Delgado et al., 2022).
I de første tre årene av livet formes hjernens «grunnmur». Det små barn først og fremst trenger da er samregulering, opplevelse av trygghet, og følelsesmessig tilstedeværende voksne.
Jevngamle under tre år lærer ikke bort empati eller følelsesregulering. Det utvikles av at barnet blir sett, trøstet, og føler seg trygg sammen med voksne.
Barns tidlige erfaringer med deres primære omsorgspersoner, i form av beskyttelse og trygghet, er selve basen for sosioemosjonell utvikling og for etablering av nære relasjoner resten av livet.
Tidlig tilknytning til omsorgspersonen bygger fundamentet for senere sosial kompetanse ved å forme et barns opplevelse av selvtillit, grunnleggende tillit, samt evne til å regulere følelser og forme relasjoner til andre. Trygg tilknytning fører til større psykologisk motstandskraft, bedre sosiale ferdigheter, og empati. Utrygg tilknytning vil derimot kunne føre til vanskeligheter med relasjoner og tillit til andre.
Barn blir trygt tilknyttet gjennom et kjærlig og responsivt samspill med omsorgspersoner, noe som etablerer et sterkt emosjonelt bånd basert på tillit og trygghet. For å oppnå dette, må omsorgspersonene være tilgjengelige, møte barnets behov, bekrefte følelser, og vise hengivenhet gjennom fysisk kontakt og oppmerksomhet.
Familiens rolle i primær sosialisering er grunnleggende. Andre sosiale arenaer, som «åpen barnehage», kan også være et godt alternativ for barn og foreldre som ønsker mer sosial omgang med andre, men ikke ønsker å benytte barnehage. Foreldrenes tilstedeværelse vil skape en trygg base for utforskning for det lille barnet.
Følelsesregulering som grunnlag for sosial omgang
Små barn har lett for å bli emosjonelt uregulerte og er derfor helt avhengig av å få god reguleringshjelp, først og fremst av sin nære tilknytningsperson. Etter hvert vil barnet gradvis lære seg evnen til å regulere egne følelser.
Voksne som speiler barnets signaler og gir følelsesmessig regulering, hjelper barnet med å lære å mestre egne følelser.
De første tre årene er den emosjonelle utviklingen sentral. I samspill med en nær voksen skal barnet først og fremst lære å gjenkjenne, tåle og håndtere både negative og positive følelser. Barnet vil gradvis lære å gjenkjenne og skille følelser hos seg selv og andre, hvilket er essensielt i sosial omgang med andre mennesker senere i livet, og grunnleggende viktig for senere psykisk helse.
Lek og sosial utvikling
En ettåring lærer sosiale ferdigheter gjennom en-til-en-interaksjoner som øyekontakt, responsiv kommunikasjon og lek i samspill med voksne, noe som bygger hjernens grunnlag for fremtidige sosiale ferdigheter. Alene- eller parallellek er normalt og viktig for en ettårings utvikling.
Parallellek er når barn leker side om side med lignende aktiviteter, men uten å samarbeide eller samhandle direkte om leken. Det er en vanlig lekefase for små barn, spesielt i alderen 0–3 år, og er et viktig steg i utviklingen mot mer sammensatt lek, som samarbeidslek. Barn som leker parallellek kan være interessert i hverandre, men har ennå ikke utviklet de sosiale ferdighetene som kreves for å leke sammen.
Fra barna er tre år så vil de gradvis bli mer opptatt av samlek med andre barn. Da vil barna ha enda mer glede og nytte av samspillet og den felles leken med jevnaldrende.
Den frie leken er spesielt viktig for barn fordi det fremmer helhetlig utvikling; barn lærer sosiale ferdigheter som samarbeid og konfliktløsning, utvikler motorikk og språk, og stimulerer kreativitet og problemløsning.
Den frie leken er en naturlig aktivitet som gir glede, bidrar til god psykisk helse og gir barnet en følelse av mestring og kontroll gjennom egne valg og handlinger. Den gir også grunnlag for å forstå og prosessere egne erfaringer, følelser og omverdenen på en trygg og engasjerende måte.
Når det forventes at barnehagen skal være en del av utdanningsløpet, blir leken mer voksenstyrt. Jo mer voksne vil at barn bruker tid på aktiviteter som de har bestemt og styrer, jo mindre tid har barna igjen til den frie leken.
Barn i førskolealder har ikke behov for å starte en formell utdanning – de lærer det de trenger gjennom fri lek, og ved å observere og imitere andre, spesielt voksne rollemodeller.
Ved å verne om den frie leken og den trygge tilknytningen, gir vi barna den beste starten på livet.
Kilder:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35162088/
https://www.forebygging.no/Artikler/2023/sosial-kompetanse-og-sosial-laring-hos-barn-og-unge/
Små Barns Beste 
Legg igjen en kommentar