Små Barns Beste

«For hele familien har dette virkelig vært det beste valget vi kunne tatt. Vi har så mye tid sammen, hvor vi kan dele små og store øyeblikk»

Vi lever et helt annet liv enn normen. Jeg er hjemmeværende med våre tre barn på 4 år, 3 år og 8 mnd. Hverdagen består av utflukter til biblioteker, skoger, byer, lekeplasser, skatebaner, butikker og besteforeldre. I tillegg har vi treff med andre “hjemmefamilier” 1-3 ganger i uka, hvor vi varierer om vi er hjemme hos hverandre eller møtes ute. Hver uke har vi minst én hel dag hvor vi ikke har noen planer.

Eldstemann og jeg var innom en kort periode i barnehage, men vi merket fort at det ikke var noe for oss. Jeg er barnehagelærer og var vant med tanken om at alle barn skulle begynne i barnehage ved ettårsalderen. Da vi i tillegg fikk muligheten til at jeg kunne jobbe i den samme barnehagen hun skulle gå i, tenkte vi at det var en fin løsning. I ettertid er jeg glad for at vi gjorde det sånn, for det ga meg viktig innsikt om både barnet mitt og barnehagen: Datteren min er et barn som bruker tid på å bli trygg på andre mennesker, men det ble det ikke gitt rom for. En av tingene jeg husker tydeligst var at hun syntes det var greit at jeg gikk unna med andre barn, men da andre voksne bar henne, begynte hun å gråte. Det var også hele tiden situasjoner med andre barn eller prat ansatte seg imellom, som jeg verken ønsket å være en del av eller eksponere barnet mitt for. Selv etter samtaler med både styrer og andre ansatte, føltes det som en kamp. Valget om å bli hjemme med henne ble enkelt for oss da jeg i tillegg var gravid med andremann. Siden dette har jeg vært hjemme med barna, og trives godt med det. Per dags dato er planen å ha alle barna hjemme på ubestemt tid, med hjemmeundervisning også, så lenge alle trives med det.

For hele familien har dette virkelig vært det beste valget vi kunne tatt. Vi har så mye tid sammen, hvor vi kan dele små og store øyeblikk. Søsknene bygger sterke relasjoner seg imellom, med felles erfaringer og mye fin lek – men det er selvsagt en del krangling innimellom. Vi har så mange fine samtaler sammen og lærer av hverandre. Små barn kan stille mange gode spørsmål og selv komme med så mange fine og smarte refleksjoner som gir oss voksne ny innsikt. Noe av det jeg virkelig verdsetter med hjemmelivet, og som er ganske unikt i vårt samfunn, er rolige stunder hvor barna får tid til å tenke gjennom og prosessere nye inntrykk og ny lærdom. De får rom til å bruke fantasien til å finne på egne leker og historier, og de er kreative med kunstneriske ferdigheter. 

Det å leve på én inntekt, krever jo virkelig at vi prioriterer både økonomisk, men også når det gjelder selvrealisering. Det føles så riktig for oss å prioritere tid sammen som en familie, fremfor alt mulig annet det går an å bruke penger på. Ungene våre får ingen leker eller klær nye av oss. Vi arver klær fra venner og bekjente. Noen gaver får de av øvrig familie når det er jul og bursdag, men fra oss får de opplevelser istedenfor noe materielt. Alt annet vi trenger, kjøper vi også brukt eller ønsker oss til bursdag og jul. Den økonomiske prioriteringen synes jeg er lett fordi det kommer naturlig for meg å ta sparsommelige valg. Når det gjelder å sette egen selvrealisering på pause, synes jeg det kan være vanskelig. Jeg har lyst til å få til noe større, kanskje starte egen bedrift eller jobbe med noe meningsfylt utenfor husets fire vegger. Da prøver jeg å finne på små ting i hverdagen som gir meg noe, som å treffe venninner og trene innebandy. Ellers tenker jeg at det kommer en tid for alt. Når ungene er større er det ikke for sent å realisere drømmer.

Det er vanskelig å sette ord på hvordan livsstilen påvirker familien vår, fordi vi så å si ikke har prøvd noe annet. Vi kan kun sammenligne oss med det vi hadde da vi selv var barn eller det vi observerer rundt oss. Og ut fra det, ser det ut til at vi lever et langt mindre stressende liv. 

Vi er veldig heldige som har folk rundt oss som støtter vårt livsstilsvalg. Det gjelder både familier som deler vår livsstil, men også de som lever med barnehage og jobb. For oss har det vært nyttig med personer med ulike livsstiler, kulturer, økonomisk status etc. rundt oss, som kan utfordre og inspirere oss.