Små Barns Beste

«Det er tross alt snakk om å investere tid til det kjæreste vi har: Våre barn og deres fremtid – og en relasjon som varer livet ut» 

 Jeg heter Maj Helene. Jeg giftet meg i 2018, fikk en sønn i 2020 og en datter i 2023. Da jeg ble mamma for første gang og skulle tilbake i jobb etter et år, føltes det feil. Det var mange stemmer i samfunnet som trakk i retningen av å la hamstarte. Vi sjekket ut barnehagetilbudene i nærheten og forberedte oss på å gå den veien. Samtidig begynte mannen min og jeg å stille spørsmål ved å ha sønnen vår i barnehage allerede som ettåring. Det var jo ikke vanlig da vi selv var små. Vi fant også interessante vitenskapelige artikler der det sto at det ville føles stressende for et barn å være i barnehage så tidlig – borte fra sine primære omsorgspersoner. Dette førte til at vi begynte å tenke annerledes, vi ønsket å endre våre prioriteringer og løfte opp våre viktigste verdier. Vi begynte å undersøke muligheten for at jeg kunne ta et år med permisjon og være hjemme med min sønn ett år til. 

Tid med barna våre ble noe vi prøvde å legge til rette for på flere måter. Før jeg fikk barn jobbet jeg 60% som assistent i skolen. Det var ikke høy lønn, så å ha et år uten lønn, men med kontantstøtte og barnetrygd, ble nesten likt. Vi ønsket større bolig da vi ventet nr. to. Men vi ønsket ikke å maksimere lånegrensen – vi ønsket mer økonomisk frihet. Derfor flyttet vi lengre fra sentrum, til et rekkehus der prisene var lavere. Da vi fikk barn nr. to tenkte vi i utgangspunktet å sende henne i barnehagen da hun var 1,5 år. Men ettersom tiden nærmet seg, kjente jeg igjen på ønsket om å følge henne litt til før hun startet. Vi valgte å redusere stillingen mindrastisk, og jeg satset mer på enkeltpersonforetaket mitt. Dette var mulig fordi vi hadde tilgang på barnepass fra familie og venner. Selv om vi så at det kunne bli en utfordring med økonomien, har det heldigvis gått mye bedre enn fryktet. Jenta vår starter i barnehage i løpet av året hun fyller 2 år.

I forhold til budsjett har vi alltid vært veldig bevisste. Vi har prøvd å kutte i mat og andre utgiftsposter der vi har kunnet. Å lage mat fra bunnen og storhandle én gang i uka har gitt oss god kontroll over utgiftene. Vi kjøper det meste brukt og er heldige med å arve så å si alt vi trenger av klær til barna. Spontankjøp prøver vi å unngå, og vi tenker nøye gjennom innkjøp vi har behov for. Min mann forhandlet frem to dager hjemmekontor istedenfor én, for å få mer tid med barna. Disse valgene har gitt oss mer tid og overskudd til å ta bedre valg – noe som igjen har vært bra for økonomien, helsa og barnas liv. Når det er sagt hadde vi også oppsparte midler i bakhånd som har gitt oss økonomisk trygghet. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe hundre prosent når barna er små. Vi har mange oppvåkninger på natta, og behovet for rolige og beherskede foreldre er høyt. 

Som foreldre gjør vi ikke alt perfekt, men vi har tid til åreflektere og vokse underveis. Det tror jeg er svært viktig. Jeg har opplevd å bli mer rustet i rollen som mor ved å ha barna hjemme lengre. Jeg må stå i trassen og utfordringene underveis, ofte alene. Jeg må si unnskyld når jeg gjør feil og prøve på nytt. Jeg vokser hele tiden videre i morsrollen. Jeg må godta at noen dager er bedre enn andre og at barna blir vant til å se en mamma som har følelser, grenser og behov. Det er tøft, men også veldig lærerikt for både mor og barn. Jeg må godta at gjøre-lister, rengjøring og egne prosjekter ikke blir gjort slik jeg skulle ønske fordi barna prioriteres. Men jeg får også se at barna ønsker å være med på mine arbeidsoppgaver. Det er selvfølgelig ikke bare lett å være hjemme med barna hver dag, men det er absolutt verdt det. Jeg er veldig takknemlig for valget vårt. Det er tross alt snakk om å investere tid i det kjæreste vi har: Våre barn og deres fremtid – og en relasjon som varer livet ut. For det vil vi ofre karriere, høy inntekt og tid til vårt eget for en periode. Småbarnsfasen er så viktig og den går så veldig fort!